Hopp til innholdet

Hvordan koble opp og bruke et trådløst system

ET TRÅDLØST SYSTEM BESTÅR AV

Sender
(beltpack/mikrofon)

Mottaker

Antenner

Antennekabler
(koaksialkabel med BNC plugg)

 

ENKEL TEORI OM TRÅDLØST

  • Man sender lyd fra senderen (mikrofonen) inn i mottakeren (boksen).
  • Overføringen av lyd skjer via frekvenser, akkurat som i FM-radio eller en mobiltelefon. For å få kommunikasjon mellom sender og mottaker må man bestemme seg for en frekvens, slik som man på radio bytter frekvens for å bytte kanal. Husk at sender og mottaker må ha samme frekvens/kanal for å kommunisere.

Det er viktig å finne frekvenser/kanaler som ikke allerede er i bruk. Dersom man bare bruker en frekvens uten å sjekke om den er ledig først kan man få inn støy, radio eller andre ting som ligger i samme frekvensområde. Man kan til og med få en kraftig bot om man bruker frekvensområder som ikke er tillat i Norge.

Hvordan gjøre klart trådløsutstyret

  • Gå inn på finnsenderen.no og velg trådløse mikrofoner i menyen og skriv inn adressen for hvor du skal bruke det trådløse utstyret.
  • Nå vil du få en liste over ledige (og lovlige) frekvenser for det området du skal bruke utstyret.
  • Det finnes mange ulike trådløssystemer, felles for dem alle er at de har en scan-funksjon. Før du scanner må du skru av senderne (så de ikke forstyrrer scanen), deretter trykk scan.
  • Når scan er ferdig får du valget mellom ulike grupper av ledige frekvenser. Det er veldig viktig at alle trådløskanalene du velger er i samme gruppe. Dette fordi leverandøren av trådløsutstyret har regnet ut hvilke frekvenser som fungerer samtidig uten å interferere/slå inn på hverandre. En scan viser bare hvilke trådløsfrekvenser som er ledige. Du må i tillegg sjekke på finnsenderen.no hvilke av de ledige frekvensene du faktisk har lov til å bruke. På noe utstyr ser man ikke hvilke frekvenser som er i gruppen før du har valgt en gruppe. Dersom gruppen du har valgt ikke har noen lovlige frekvenser er det bare å velge neste gruppe og se om den har nok lovlige frekvenser.
  • Trykk sync på mottakeren og hold senderen foran IR-feltet på mottakeren for å synke de sammen (IR = Infrarød overføring). IR-feltet er ofte plassert under lokket på beltpacken. På mikrofonen er den ofte plassert nede ved panelet, mens det på mottakerne er foran på panelet.

Eksempel på hvor man synker mottaker og sender
(ulikt for ulike systemer)

Merking av trådløsutstyr

  • Før eller underveis i syncingen bør man merke senderne og mottakerne med tilhørende bokstaver eller tall. Bruk gjerne hvit gaffa eller elektrikertape. Med elektrikerteip slipper man at det sitter igjen klistrete lim på utstyret.
  • For en teaterproduksjon eller annen produksjon med mange innvolverte trådløskanaler kan det være lurt å lage en liste med nummer og navn på hvem mikrofonene tilhører. De ulike skuespillerne har ulike stemmer og trenger derfor ulik prossesering på mikseren. Da er det viktig at skuespillerne har samme mikrofon hver gang, så man unngår å skru om på dette for hver øving eller framføring.

Bruk av flere trådløskanaler

Bruker man flere trådløskanaler er det viktig å merke mikrofon eller beltpack med hvilken kanal disse tilhører.

Eksempel

Andre viktige innstillinger på trådløsutstyr

  • Sensitivitet vs. gain: Alle trådløsmikrofoner og beltpacker har ulike innstillinger for volum. Dette har ulike navn på ulikt utstyr, men kalles ofte sensitivity, gain, AF out eller lignende. Man justerer ofte sensitivitet på selve mikrofonen eller beltpacken, mens gain og AF out justeres på mottakeren. Det er lurt å sjekke at alle mikrofonene og beltpackene har samme innstillinger før man går i gang med lydsjekk, dette kan man gjøre før man foretar scan.
  • Dersom man setter disse innstillingene feil kan man ende opp med ulike problemer:
    • For mye gain eller for lav sensitivitet kan føre til at mikrofonen vrenger ved høy lyd inn. Da kan lyden høres helt fin ut i starten, men med en gang artisten bruker mer stemme kommer det ut vrengt, uforståelig lyd.
    • For lite gain kan føre til at man må dra opp mye på mikseren for å høre artisten. Da drar man også opp mye lyd man ikke ønsker, samt susing og støy.
  • Da disse parametrene er ulike for ulikt utstyr er det lurt å google hva produsenten skriver om disse parametrene på egne sider. Det viktigste er at man har et likt utgangspunkt på mikrofoner og beltpacks (man bruker ofte ulik gainsetting på bøyle versus håndholdt da håndholdt i utgangspunktet gir mer volum).
  • For å sjekke om nivåene er satt riktig kan man prate høyt inn i mikrofonen mens man ser på audiolevelmeteret på mottakeren. Der får man en indikasjon på at nivåene er innenfor og kan justere sensitiviteten til nivået ser fint ut.

Eksempel

Antenneplassering

  • Enten man har trådløsutstyr med antenner som sitter på mottakeren eller antenner man må sette på stativ og koble til med kabel er det viktigste med antenneplassering at det er fri sikt mellom antenne og artist. Tenk at antennen skal se mikrofonen eller beltpacken fra der den står.
  • For å sjekke at antennen har dekning til alle steder artist skal befinne seg på kan man utføre en såkalt «walking test». Da kan en person følge med på RF Level meteret, mens en annen person går rundt i lokalet med senderen på seg. Det er lurt at den som går rundt plasserer beltpack eller holder mikrofonen slik artist ville gjort det for å få et riktig innblikk i dekningen til antenna.
  • Om man da ser at dekningen faller veldig kan man prøve plassere antennene annerledes, ofte hjelper det å sette de så høyt som mulig på stativet.
  • Om man har antenner som er fastmontert på mottakeren og har dårlig dekning kan man flytte mottakeren nærmere scenen. Pass på at antennene ikke sitter gjemt inni et rack, da er det bedre å skru mottakerene ut av racket så antennene får fri sikt. Om dette ikke funker kan man ringe lydfirma og få eksterne antenner man kan sette på stativ.
    • Merk. Ved bruk av mange trådløskanaler må man ha eksterne antenner.
  • Det er ofte to antenner i bruk. Dette kalles diversity og hjelper på dekningen og man må alltid ha begge antennene koblet i. Det er også viktig å ha god avstand mellom antennene, på antenner som sitter på mottaker kan man vri de litt fra hverandre og på antenner som står på stativ bør man ha minimum én meter avstand.

 

Bøylemikrofon
Tips til hva man bør passe på

  • Tredagers skjegg er en bøyles verste fiende. Om bøylen ligger helt inntil kinnet på en person med veldig kort skjegg vil man få skrapelyder. Pass derfor på å bøye bøylen ut fra kinnet. Det er viktigere at man ikke har skraping i mikrofonen enn at bøylen sitter «perfekt».
  • Hodestørrelse varierer veldig. Pass på å stram bøylen så godt det lar seg gjøre, om den fortsatt sitter løst er det lurt å bruke teip. Be den som skal bruke bøylen om å flytte hodet opp og ned. Dersom bøylen sitter godt skal den ikke flytte seg når personen flytter på hodet.
  • Om man setter på bøylen en stund før personen skal på scenen er det lurt å sjekke at bøylen fortsatt sitter godt i det personen skal på scenen. Personen som skal prate eller opptre er ofte så opptatt med hva de skal fremføre at de ikke legger merke til om bøylen har flyttet på seg.
  • Den optimale plasseringen av mikrofonen er ved hjørnet av smilet til personen. Mikrofonen kan godt være litt ovenfor, bak eller nedenfor, men bør plasseres i området rundt hjørnet av smilet.

  • Be personen smile og plasser mikrofonen i hjørnet av smilet. Da unngår du blåselyder fra nese og munn, samt at du unngår at mikrofonen popper når det snakkes inn i mikrofonen.

In Ear

De to vanligste in ear-oppsettene:

  • Sende monitormiks inn et trådøs-system
  • Sende monitormiks via XLR til en mikser eller hodetelefonforsterker (Ofte referert til som kabla in ear)

For band som bruker tracks er in ear viktig for å slippe legge click i wedge.
Det er i tillegg viktig at bandet spiller i time med tracksene noe som ofte er lettere om du bruker in ear.
Dersom bandet du skal skru lyd på bruker in ear bør du beregne 2 utganger per in-ear miks for å få stereo-lytting. 
Dersom du mangler utganger til å gi stereo-miks til alle musikerne er det lurt å prioritere stereo til lead-vokalist.
Enkle tips for in ear miksing:

  • Det er en fordel om du kan høre på miksen du sender til musikerne. Dersom bandet bruker trådløs in ear er det mulig å lage en lyttekopi av de ulike miksene ved å bruke en funksjon som heter Engineer mode/Cue mode. Denne funksjonen gjør det mulig for deg å bla gjennom de ulike miksene på beltpacken. Dersom bare en i bandet bruker in ear kan du scanne beltpacken på samme frekvens som den som har in ear og du får lytte til samme miks.
  • Dersom du ikke har tilgang på ekstra beltpack, eller musikerne bruker kabla in ear er det beste å solo utgangene på mikseren og lytte til miksen i hodetelefoner.
  • Vær obs på at ulike propper/hodetelefoner låter veldig forskjellig. Uansett om det du lytter til skiller seg fra den miksen musikerne lytter til får du et utgangspunkt som gjør det mye lettere å kommunisere rundt lyttemiksen. Dersom musikeren ikke klarer forklare spesifikt hva som er utfordringa, kan det være at du skjønner det ved å lytte til miksen.
  • De fleste propper man bruker til in ear gir mye demping av lyden rundt. Det er derfor viktig å lage en miks der musikerne hører alt de trenger for å spille bra. I noen tilfeller står musikerne så nærme hverandre at det ikke er nødvendig å legge f.eks alt av trommer og bass i lyttinga. Mange musikere ber ofte om en full miks med alt, mens andre kun ønsker seg akkurat det de trenger for rytme og tonalitet. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i plasseringa på scenen og å ha god dialog med musikerne om hva de trenger.
  • En av de største fordelene med stereo er at man kan panne lyder ut til sidene. Vær obs på at store nivåforskjeller fra den ene siden til den andre kan virke distraherende for musikerne. En tommelfingerregel er at basslyder og lyder som skal være høy i miks bør være i midten. Ofte gjelder dette basstromme, bass, skarp og vokal. Dette er fordi man trenger et fundament og tyngden av bass eller nivå på vokal vil gi en sterk følelse av ubalanse i miksen dersom pannet til siden. I tillegg er det vanlig at musikeren vil høre mest av seg selv og bør derfor være panna i midten eller panna helt ut dersom det er en stereo-kilde.
  • For vokalister som bruker propper når de synger oppstår det en effekt som heter okklusjon. Dette er en effekt som best beskrives ved at man hører seg selv inni hodet. Bare forsøk å syng mens du putter hendene over ørene og du vil oppleve okklusjonseffekten. Okklusjonseffekten gir økt lydnivå, særlig i bassområdet. Man hører også lyder som tygging, smatting og pusting mye høyere. Den beste måten å omgå okklusjonseffekten på er å kutte bass i vokalen. Det hjelper også med en litt brightere klang enn du ville brukt i PA. Et annet triks man kan prøve er å snu fase på vokalmikken.
  • Okklusjon er en viktig effekt å ta hensyn til når du selv lytter til vokalistens miks, fordi det kan virke som vokalen er tydelig og klar i dine ører, mens den for vokalist kan virke lukka og boomy.