Hopp til innholdet

Kulturroms valgomat: Hvordan vil partiene satse på kulturlokaler?

Kulturlivet har klamret seg fast og skal igjen ta plass i våre liv på den andre siden av koronakrisen. Da er det viktig at det finnes lokaler for å øve og fremføre i, og at rommene er egna og rustet for fremtidens behov.

Hvordan vil de ulike politiske partiene satse på kulturens grunnleggende infrastruktur i tiden framover og hvilke løfter tar de med seg inn i valgkampen?

Vi vet at dette er spørsmål mange i kulturlivet er opptatt av og har derfor samlet svarene her i denne saken.

Svarene fra de politiske partiene vil fungere som bakteppe for vårt arrangement om kulturlokaler på Kulturytring Drammen 22. juni.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter SV tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler og over hele landet?

– SV er svært bekymret for de store manglene på kulturrom i landet. For at vi skal ha et levende og aktivt lokalt kulturliv, er det avgjørende at det er hensiktsmessige rom tilgjengelige. Når Kulturalliansens rapport viser at så mange som 76 % av lagene øver i lokaler som ikke er egnet akustisk og at det er stort behov for både kunnskap og tilrettelegging så er det på høy tid at dette også tas alvorlig på politisk nivå. Og sikre tilgang og deltagelse på kulturaktiviteter er et sentralt mål for kulturpolitikken. Da må det også tas høyde for at det finnes egnede lokaler.

Spørsmål 2: Hvordan vil SV satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– SV vil videreføre tradisjonen fra den rødgrønne regjeringen med 1 % av statsbudsjettet til kultur. Det vil bety en vekst sammenlignet med dagens kulturbudsjetter, og SV mener at den kulturelle grunnmuren må prioriteres i dette løftet. I tillegg til å styrke bibliotek, fritidsklubber og kulturskolen, må det også innebære tilgang på kulturlokaler. SV har foreslått flere ganger å ha en full opprydning av tippemiddelordningen, slik at midlene som tildeles der går til lokal kulturfrivillighet, og ikke blir en salderingspost for alle gode formål. SV foreslår også å opprette regionale kulturfond og styrke kulturloven. Kommunene må få en sterkere forpliktelse til å levere gode muligheter til å delta i kulturaktiviteter.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter AP tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler og over hele landet?

– Ap ønsker et levende kulturliv for alle i hele landet. Da må vi ha gode og egnede lokaler. Vi vet at tilgangen til egnede kulturlokaler ikke er bra nok i dag, derfor har vi de siste årene blant annet vært opptatt av å styrke Kulturrom, styrke frivilligheten og Kulturfondets ordninger. I barne- og ungdomskulturmeldingen fraskriver regjeringen seg ansvaret for å sikre egnede kulturlokaler og dytter ansvaret over på kommunene. Det synes vi i Ap er en dårlig løsning. Den nasjonale kulturpolitikken må også bidra til at vanlige folk i hele landet kan drive med kultur.

Spørsmål 2: Hvordan vil AP satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– Vår viktigste lovnad er kulturløftet – vi har et mål om at kultursatsingen igjen skal trappes opp til 1 prosent av statsbudsjettet. Økte økonomisk midler vil gi rom for å styrke kulturlivet i hele landet, der egnede lokaler for kulturaktiviteter selvsagt er en naturlig del av satsingen. Vår politikk gjenspeiles i de årlige budsjettprosessene. De siste årene har vi blant annet prioritert å styrke frivilligheten, Kulturfondet, Kulturrom og ordningen for regionale kulturbygg gjennom spillemidlene.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter SP tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler og over hele landet?

– Tilgangen over hele landet er dessverre ikke god nok. Dette skyldes at dagens regjering ikke sørger for gode nok kommunale rammer de siste årene, slik at det er lite rom i budsjettene for å legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og andre kulturlokaler. Og det skyldes at bevisstheten rundt hvor viktig det er med egna lokaler for å få opp både aktivitet og kvalitet ikke er god nok ute i kommunene og blant politiker.

Spørsmål 2: Hvordan vil SP satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– Vi mener at gode lokaler og utstyr er nødvendig hvis kulturlivet og frivilligheten skal kunne øve og framføre. Slik infrastruktur må prioriteres for å bidra til aktivitet, talentutvikling og vitale utøvermiljøer i lokalsamfunnene. Derfor programfester vi at vi skal legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og -utstyr innen musikk, dans og teater i hele landet gjennom styrking av Kulturrom-ordningen. På toppen av dette så har Senterpartiet en klar politikk på at rammene til kommunene våre må økes betraktelig slik at bl.a. den lokale grunnmuren kan styrkes. Vi ønsker et nytt kulturløft med en ny regjering. Det skal være et lokalt kulturløft, og i det løftet vil Kulturrom-ordningen spille en viktig rolle.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter MDG tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler og over hele landet?

– Vi oppfatter spørsmålet som å først og fremst gjelde det frie feltet, og har svart deretter.

Lokaler hvor kunstnere kan øve og skape er essensielt for kunst- og kulturlivet i Norge, men tilgangen er i dag alt for dårlig og det er ofte stort vedlikeholdsetterslep på bygg. Særlig for ikke-kommersielle aktører og amatører som ikke har mulighet til å leie til markedspris, som f.eks. øvingslokaler for musikere og band, samt produksjonslokaler og arenaer hvor kunstnere kan møtes på tvers av felt og uttrykk er lokaler mangelvare.

Historisk sett har utøvende kunstnere på det frie feltet ofte tatt i bruk tomme lokaler uten særlige andre krav enn tilgjengelighet, men sjelden hatt noen form for forutsigbarhet når det gjelder å benytte tilpassede lokaler. Det er svært viktig at det finnes scener som er lavkost og lavterskel, både for utøvere, arrangører og publikum. Det er også helt klart behov for bedre universell tilgjengelighet og teknisk oppgradering av scener, øvingsrom og andre fasiliteter, både for barn og unge og for utøvende kunstnere. Nasjonale standarder (som NS 8178) bør legges til grunn ved bygging og rehabilitering av lokaler for musikkformål, men vi også et paradoks i at for små klubbscener og det frie feltet kan en viss pålagt standard gi for mange fordyrende bygnings- og lydtekniske krav. Vi trenger derfor langt flere midler til støtteordningene for oppgradering og tilpasning av lokaler.

Spørsmål 2: Hvordan vil MDG satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– Vi mener at et bedre samarbeid i kommunene, politisk vilje til ombruk av lokaler, samt midler til tilpasning og tilrettelegging av lokaler kan øke tilgangen gi bedre forutsigbarhet.

MDG vil:
• Stille offentlige lokaler til disposisjon for kulturlivet som atelierer, utstillingslokaler, verksteder, utsalgssteder, øvingsrom, konsertlokaler, lydstudioer og lignende.
• Stille skoler og andre offentlige lokaler til disposisjon for amatørkultur, som korps,
band og teatergrupper.
• Øke bevilgningen til tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler.
• Tilpasse konsert- og øvingslokaler og andre visningsarenaer – herunder skoler og andre offentlige lokaler – til den bruken som foregår, enten de brukes av amatører eller profesjonelle. Nasjonale standarder (som NS 8178) bør legges til grunn ved bygging og rehabilitering av lokaler for musikkformål.

 

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter Venstre tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler og over hele landet?

Tilgang til gode øvingslokaler og arenaer for fremføring er helt sentralt for et levende kulturliv. Tilstanden og tilgangen til kulturlokaler rundt om i landet er fremdeles ikke god nok, men godt på vei. Siden Venstre overtok Kulturdepartementet har regjeringen økt tilskuddet til Kulturrom fra 28,4 millioner i 2018 til 40 millioner kroner i 2019, videre til henholdsvis 45 og 46,1 millioner i 2020 og 2021. Det gjør at det blir flere lokaler, øvingsrom og framføringsarenaer, og Venstre er beredt til å fortsatt kjempe for gode kulturlokaler også i kommende perioder.

Spørsmål 2: Hvordan vil Venstre satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

Kulturpolitikken tar sitt utgangspunkt i en sterk ytringsfrihet og er viktig for å bygge kollektiv selvrefleksjon og demokratiet vårt. Kulturen skal være tilgjengelig og speile mangfoldet i samfunnet. Kultur bygger identitet, dannelse og fellesskap.

Kulturinstitusjonene, kulturhus, samfunns- og grendehus og digitale tjenester er en sentral del av denne infrastrukturen som muliggjør et mangfoldig kulturtilbud, og Venstre har etablert støtteordningen for regionale kulturbygg som vi vil fortsette å styrke i neste stortingsperiode. Vi ønsker også å gjøre flere offentlige lokaler disponible for kulturlivet, og har ved hver korsvei vist at vi prioriterer å gjøre kulturen mer tilgjengelig, mangfoldig og bredere.

 

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter KrF tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler og over hele landet?

– For et levende kulturliv er tilgang til gode øvingslokaler sentralt. Vi er godt på vei, men tilstanden og tilgangen er fremdeles ikke god nok. Samtidig har regjeringen har økt tilskuddet til Kulturrom fra 28,4 millioner i 2018 til 40 millioner kroner i 2019, videre til henholdsvis 45 og 46,1 millioner i 2020 og 2021. Det gjør at det blir flere lokaler, øvingsrom og framføringsarenaer, og det er vi i KrF glad for. Samtidig vil vi også fortsette å jobbe for denne viktige saken fremover.

Spørsmål 2: Hvordan vil KrF satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

– KrF vil føre en kulturpolitikk som gir rom for både amatører og profesjonelle, og som gjør kunst og kultur tilgjengelig for alle. Og vi vil prioritere løft for lokalkulturen og for barne- og ungdomskultur. Vi vil følge opp frivillighetsmeldingen og barne- og ungdomskulturmeldingen slik at kulturen får gode rammevilkår. I tillegg fikk KrF gjennomslag for å gi LNU 2 millioner kroner til å utvikle en digital portal for tilgang til lokaler i statsbudsjettet for 2020. Det håper vi også vil bidra til å gjøre tilgangen til lokaler enklere.

Spørsmål 1: Hvordan oppfatter Høyre tilgangen på og tilstanden til kulturlokaler over hele landet?

Høyre mener at tilgang på gode og hensiktsmessige lokaler er svært viktig for frivilligheten og kulturlivet. Fordi frivilligheten er lokal, er det kommunene og fylkeskommunene som eier de fleste av lokalene som er aktuelle for frivillig aktivitet. Vi er klar over at det er et stor behov for øvingslokaler og mener at skolene i mye større grad bør brukes og når man bygger nye skoler bør man bygge med tanke på å kunne benytte arealer for kulturelle aktiviteter.

I Frivillighetsmeldingen fra 2019 beskrives de statlige virkemidlene for å bedre tilgangen på lokaler. Oppfølgingen av de foreslåtte tiltakene er i gang. Meldingen er også tydelig på at regjeringen vil støtte initiativ fra kultursektoren til kartlegging av kulturlokaler for å bidra til mer kunnskap om lokaler til kulturformål. Ett eksempel på et tiltak vi støtter er Kulturalliansens kartleggingsverktøy. Regjeringen har for 2021 bevilget 46 mill. kroner til Kulturrom, som gir tilskudd til blant annet enkle akustiske tiltak i lokaler til musikk, dans og teater. Og til bygg og større akustiske utbedringer. Både frivillige, private og kommunale aktører kan søke tilskudd fra disse ordningene.

Samtidig jobber vi med å finansiere litteraturhus, kulturlokaler og lokaler for teater og orkestre som en viktig del av den strukturelle infrastrukturen.

Regjeringen har gitt økte ressurser til Kulturalliansen over statsbudsjettet i 2020 og 2021, for å støtte deres prosjekt med å kartlegge lokaler for kulturfrivilligheten. Denne kartleggingen vil gi en god oversikt over hvem som eier lokalene, hvem som bruker dem, og hvorvidt de er egnet til den bruken de har. Kulturalliansen har også laget en veileder for hvordan man kan gå frem for å gjennomføre en kartlegging som kommuner og kulturaktører kan gå sammen med frivillige kulturorganisasjoner om å gjennomføre lokalt.

Høyre vil følge opp Frivillighetsmeldingen (Meld. St 10 2018-2019 Frivilligheita- sterk, sjølvsetndig, mangfaldig- Den statlege frivilligheitspolitikken ) og omtalen av lokaler i denne:

  • Oppfordre kommunar og fylkeskommunar så langt det er mogleg, til å gjere lokale som står ledige på kveldstid og i helger, tilgjengelege for frivilligheita der det er behov lokalt.
  • Kartleggje kva statleg eigde bygg som eignar seg for bruk av frivilligheita, og i kva grad dette skjer allereie.
  • Setje i gang ei kartlegging av organisasjonseigde bygg. Dette tiltaket skal sjåast i samanheng med Kulturalliansens kartleggingsverktøy for dei lokala som kulturfrivilligheita nyttar seg av.
  • Vurdere innretning og fordeling av spelemidlar til kulturbygg og frivilligeigde bygg innanfor ramma av tippenøkkelen.

Spørsmål 2: Hvordan vil Høyre satse på kulturens grunnleggende infrastruktur de kommende årene?

Høyre vedtok på sitt landsmøte politikken vi går til valg på. Disse punktene beskriver våre hovedprioriteringer for kulturens grunnleggende infrastruktur:

  • Høyre vil fortsette arbeidet for et fritt og levende kulturliv gjennom både offentlig finansiering og private bidrag. Vi vil anerkjenne de store kulturinstitusjonenes rolle i den demokratiske infrastrukturen og sørge for støtte til disse. Sikre desentralisering og bredde i norsk kulturliv evaluere Kulturrådets rolle, oppgave og sammensetning. Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet med sterkere vektlegging av kulturens næringspotensial og vurdere et skattefradrag for private bidrag til kulturinstitusjoner

 

 

 

Alle stortingspartier har fått spørsmålene tilsendt, vi oppdaterer saken med eventuelle flere svar.