Lokaler

1. God akustikk
   Rommet bør ha balansert lyd, uten for mye ekko eller støy. Rommet bør også ha kontrollert etterklang, slik at lyden er tydelig uten å bli skarp eller uklar. Dette oppnås med lyddempende og lydspredende materialer på vegger, tak og gulv.
2. Lydisolasjon
   Lokalet bør være godt isolert mot naboer og andre rom, slik at lyd ikke forstyrrer eller slipper inn utenfra.
3. Egnet gulv
   Gulvet må være tilpasset bruken. For dans trengs et støtdempende gulv eller dansematter, mens musikkøving krever et stabilt og slitesterkt underlag.
4. Riktig utstyr
   Avhengig av aktivitet kan dette være speil, ballettbarrer, forsterkere, høyttalere eller enkel scene.
5. Tilstrekkelig plass og fleksibilitet
   Rommet bør ha nok plass til deltakerne og kunne tilpasses ulike behov og uttrykk.
6. God ventilasjon og inneklima
   God luftkvalitet er viktig, særlig ved fysisk aktivitet og lang øvingstid.
7. God belysning
   Jevn og tilstrekkelig belysning gjør det lettere å øve og reduserer belastning på øyne.
8. Tilgjengelighet
   Tilgang og universell utforming er et viktig hensyn å ta ved oppgradering av kulturlokaler.

Merk: Kulturrom gir ikke tilskudd til salsbelysning, universell utforming eller oppgradering av ventilasjonsanlegg, men dette kan inngå i totalbudsjettet. 

1. Folkedans
   Folkedans trenger store rom med god gulvplass uten hindringer, som for eksempel trinn. Stoler og bord bør kunne ryddes bort. Gulvet anbefales å være av tre med god gli for å forhindre skader på utøverne og tåle slitasje. Her kan du lese mer om Evju Bygdetun som fikk tilskudd til bygging av dansegulv.
2. Teater
   Teater trenger scene med tilstrekkelig spilleplass både i bredden og dybden. Muligheten for å mørklegge lokalet for eksempel med blendingsgardiner. Tregulv, i motsetning til betong eller stein som er svært tungt for ben og føtter. Egnet akustikk med god demping av klang.
3. Dans
   Husk at også lokaler som benyttes til dans trenger egnet romakustikk – i tillegg til godt gulv. God ventilasjon og luftemuligheter er avgjørende på sommeren – og på vinteren er tilstrekkelig oppvarmede lokaler essensielt.
4. Korps
   Korps trenger gode samspillsrom med god takhøyde og riktig etterklang. For kort etterklangstid gjør det tungt å spille og fører til forsert (anstrengt) klang, særlig når det spilles sterkt. For lang etterklangstid gjør det vanskelig å skille ut medspillerne, og presisjon og intonasjon lider. I tillegg kan lydtrykket bli svært høyt. Korps har også stort lagerbehov – les mer om lager i Norsk musikkråds «Lokaler til musikkformål»
5. Kor
   Kor trenger lokaler av en viss størrelse. Små rom, med lav takhøyde er ikke egnet. Det bør være noe etterklang i rommet.
6. Band
   Øvingsrom med for lang etterklangstid, flutterekko eller ukontrollerte bassresonanser vil vanskeliggjøre godt samspill, intonasjon og rytmisk presisjon for band. Øvelser over lengre tid vil oppleves som slitsomme. Kulturrom har utarbeidet en guide for enkle “gjør det selv”-konsepter for å forbedre lydkvaliteten i vanlige øvingsrom.
7. Flerbruk
   Skal rommet brukes til flere uttrykk? Da er fleksibilitet det viktigste: justerbar akustikk (flyttbare, vendbare eller regulerbare lydabsorberende elementer og tekstiler) og et slitesterkt, støtdempende gulv som fungerer for både dans, teater og musikk. Flyttbare dansematter er en god løsning. Sørg også for nok lagringsplass, slik at stoler, speil, ballettbarrer og scenetepper enkelt kan ryddes vekk.

Ressurser: 

kulturlokaler.no, en ressursside som skal sikre gode lokaler til kulturformål. 

musikklokaler.no, en ressursside for gode lokaler til musikkformål.

Når vi snakker om lyd i kulturlokaler, er det egentlig to ulike ting – og de krever ulike tiltak.

Lydisolasjon handler om lyden mellom rom: å hindre at lyd lekker inn eller ut av lokalet. God lydisolasjon gjør at flere kan øve samtidig i naborom, og at aktiviteten ikke forstyrrer naboer. Det oppnås ved å bygge eller forbedre vegger, tak og gulv med god nok lyddemping.

Romakustikk handler om lyden inne i rommet: hvordan den oppleves der dere øver eller fremfører. God romakustikk gir bedre lydkvalitet ved å redusere etterklang, støy og uønsket ekko – og kan forebygge hørselsskader. Det oppnås ved å bruke materialer som sprer eller absorberer lyden.

Mange lokaler trenger begge deler, og et akustisk forprosjekt vil avklare hva som trengs hos dere.

Et akustisk forprosjekt er et omfattende planleggingsarbeid som består av både en akustikkmåling og en detaljert tiltaksbeskrivelse.

Målet med et akustisk forprosjekt er å utarbeide konkrete forslag til hvordan akustikken i et lokale kan forbedres eller tilpasses til deres formål. Her vil en fagakustiker, basert på funnene fra akustikkmålingen, utarbeide anbefalinger om endringer i rommets utforming, materialvalg, og andre faktorer som påvirker lydkvaliteten. I tillegg vil rapporten anbefale tiltak for å få ønsket lydisolasjon mellom rom.

De akustiske forholdene bør kartlegges selv om dere planlegger å legge nytt gulv eller bygge om lokalet.

Et akustisk forprosjekt er en helhetlig prosess som gir dere både en analyse av lokalets nåværende tilstand og en plan for hvordan dere kan forbedre det. Dette gjelder både nyetablering og utbedring av eksisterende rom.

Rapporten vil være et viktig verktøy for videre planlegging – og et avgjørende vedlegg for fremtidige søknader til Kulturrom.

Kvaliteten på forprosjektet avhenger av bestillingen. Jo tydeligere dere er på hva lokalet skal brukes til og hva dere planlegger å gjøre, desto mer treffsikre blir akustikerens anbefalinger.

• Vit hva dere skal bruke lokalet til
  Ulike uttrykk stiller ulike krav til akustikken i et rom. For eksempel ønsker kor mer klang i et lokale enn teater. Hvis dere ønsker å gjøre lokalet egnet til flerbruk, bør rapporten vise fleksible løsninger.
• Tenk helhetlig
  Ta med alt dere vurderer å endre i rommet i bestillingen av forprosjektet – for eksempel å flytte en dør, skifte gulv, vegger eller tak. Både rommets utforming og materialvalg påvirker akustikken. Er det støy fra ventilasjon, vifter eller elektriske apparater? Lyd fra naborom eller trafikk utenfra? Ta det med.

Bruk gjerne Kulturlokaler.no sine sjekklister for rom til kulturaktivitet som en ressurs for planlegging av lokalet og bestilling til akustiker

En akustisk forprosjektrapport skal utarbeides av en akustiker fra et uavhengig rådgivningsfirma med kompetanse på prosjektering av rom for musikk. Velg gjerne et firma med erfaring fra lignende prosjekter.

Brekke & Strand, Cowi, Multiconsult, Norconsult, Proveno, Rambøll og Sweco er noen av de største selskapene som driver med dette.
Enklere akustikkmålinger bestilles fra regionale musikkråd.

Akustikeren skal ta hensyn til de nasjonale standardene for akustiske kriterier: NS-ISO 23591 (rom og lokaler til musikkøving) og/eller NS 8178 (saler for musikkframføring). Disse beskriver hvilke kriterier et lokale bør oppfylle for musikkformål, og er også relevante for rom som brukes til teater og dans.

Rapporten skal i tillegg ta hensyn til standarden for lydforhold i bygninger (NS 8175:2012), som angir anbefalte grenser for lydisolasjon mellom lokaler og krav til romvolum for musikklokaler.

Etablering starter ikke med bygging, men med kartlegging. Først må dere bli enige om hva rommet skal brukes til – det styrer alle valg videre. Deretter gjennomfører dere et akustisk forprosjekt som gir en rapport med anbefalte tiltak. Rapporten blir da grunnlaget for søknaden til Kulturrom og bidrar til et resultat som faktisk fungerer over tid. 

Mange kulturlokaler må fungere for flere behov samtidig. Kanskje skal samme rom brukes til både korøving, teater og konserter (flerbruk), kanskje deler kulturen huset med kino eller skole (sambruk), eller kanskje skal flere rom brukes samtidig uten å forstyrre hverandre (parallellbruk). 

Alt dette stiller egne krav til planleggingen – en fulldempet sal som er fin for tale, fungerer for eksempel dårlig for kor, som trenger etterklang. Kompromisser må til, men med fleksible løsninger kan ett rom fungere for mye: justerbar akustikk, tepper på skinner, flyttbare elementer.

Det viktigste er å kartlegge hvem som skal bruke lokalet før løsningene velges. Da vet akustikeren hva rommet skal optimaliseres for.