Ordning for musikkbinger avsluttes

Thomas AslaksenAktuelt, På forsiden

Siden 2009 har ca 200 musikkbinger sett dagens lys ved hjelp av midler fra Kulturrom. Færre søknader og nye, endrede behov, gjør at ordningen nå avsluttes.

200 musikkbinger i hele landet

I 2009 lanserte Kulturrom (da Musikkutstyrsordningen) en tilskuddsordning for bygging av musikkbinger tilpasset det rytmiske feltet. Dette ble gjort for å imøtekomme behovet for øverom på steder der man ikke hadde tilgang til egnede lokaler. Siden den gang har ca 200 musikkbinger blitt bygd med midler fra Kulturrom, i hele landet. Disse vil være gode og viktige arenaer for øving innen rytmisk musikk i mange år fremover.

Musikkbingene i Alta stod klare i 2018 og er flittig brukt.
Foto: Kulturrom

Markant nedgang i søknader

Vi har derimot sett en markant nedgang i antall søknader om tilskudd til musikkbinger de siste årene og vi ser samtidig en økning i søknader rettet mot øvingsrom i allerede eksisterende bygg, og til øvingsrom i nye, permanente byggeprosjekter. Etter utvidelsen av Kulturroms mandat, mener vi derfor det er naturlig og riktig å avslutte denne ordningen nå, slik at disse midlene kan bli brukt her. Dette vil også gi større fleksibilitet i blant annet romstørrelser og akustikk, som igjen vil føre til en bredere dekning i det spekteret av kulturuttrykk vi nå omfavner som Kulturrom.

Midlertidig kompensasjonsordning for øvinganlegg

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

Kulturrom har de siste ti årene bidratt med 45 millioner kroner til bygging og utstyring av øvingsrom til musikk, dans og teater over hele landet. Flere av de som driver øvingsanleggene opplever nå nedsatt betalingsevne hos sine leietakere, og at mange ber om redusert husleie eller sier opp sine lokaler. Det er helt avgjørende at øvingsanleggene kommer seg gjennom denne vanskelige perioden og at utøvere har et arbeidssted å gå tilbake til etter at krisen er over. 

Kulturrom lanserte i staren av april en midlertidig kompensasjonsordning for øvingsanlegg med tapte leieinntekter. Denne ordningen vil omfatte driftere av private/ikke-kommunale øvingsanlegg til musikk, dans og teater, uavhengig av om de tidligere har mottatt tilskudd fra Kulturrom.

Justering i ordningen

For å treffe behovet til øvingsanlegg for dans og teater bedre, gjøres det nå en justering i ordningen. Det kan normalt søkes om maksimalt kr. 4.000 i kompensasjon per rom, per måned. Nå vil det i enkelte tilfeller vurderes en større kompensasjon, der behovet for dette synliggjøres. Det vil åpne for at eksempelvis øvingsanlegg med en teater-, dans- eller produksjonssal og flere leietakere, vil kunne søke om et større beløp enn kr. 4000. Det er fortsatt åpent for å søke om kompensasjon for tapt leieinntekt i april måned.

Rammer og vilkår

Et øvingsanlegg er definert som en virksomhet som har drift av øvingsrom som formål. Kompensasjon utbetales på etterskudd hver måned, og første måned det kan søkes kompensasjon for vil være april 2020. Tilskudd beregnes ut fra den faktiske reduksjonen øvingsanlegget har gitt sine leietakere og det kan normalt søkes om kr. 4.000 i tilskudd per rom hver måned. I enkelte tilfeller vurderes en større kompensasjon, der behovet for dette synliggjøres. Det vil åpne for at eksempelvis øvingsanlegg med en teater-, dans- eller produksjonssal og flere leietakere, vil kunne søke om et større beløp enn 4000,-. Søknadene vil bli behandlet fortløpende og søker må oppfylle generelle vilkår. 
Les mer om generelle vilkår

Obligatoriske vedlegg for alle søknader

  • Kreditnota/faktura som synliggjør redusert leiepris til leietaker
  • Eventuell bekreftelse på oppsigelse/avlysning/kansellering fra leietaker

Obligatoriske vedlegg for søkere som IKKE tidligere har mottatt tilskudd fra Kulturrom

  • Leiekontrakt eller bekreftelse på eieforhold
  • Vedtekter 

Last ned søknadsskjema

Ferdig utfylt søknadsskjema og obligatoriske vedlegg sendes til post@kulturrom.no.

Kartlegging av scenetekniske yrker

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

I samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) kartlegger Kulturrom forhold innen scenetekniske yrker.

Musikkøkonomien har for lengst dreid seg bort fra innspilt musikk og inn mot livemarkedet. En naturlig følge av dette er at det er viktigere enn noen gang å sette fokus på hva disse endringene har å si for det scenetekniske livefeltet. En kartlegging av det scenetekniske feltet mener vi er et viktig verktøy for å innhente kunnskap og kompetanse om et felt vi per i dag vet for lite om arbeidsforholdene til, og ikke minst jobbe systematisk for å bedre disse forholdene. Det er også viktig å belyse hvordan COVID-19 har påvirket forholdene i feltet.

Hva kartlegges?

Kartleggingen vil se nærmere på bransjens bemanningsbehov, utdanningsmuligheter og arbeid- og lønnsforhold. Samt kjønnsbalanse og muligheter for en normalisert hverdag.

Hva vil kartleggingen brukes til?

Kartleggingen vil være et viktig verktøy i Kulturroms interessepolitiske og kompetansehevende arbeid innenfor det scenetekniske yrket. Blant annet arbeidet mot opprettelsen av hensiktsmessige scenetekniske utdanninger i Norge hvor Kulturrom er en av partene i en arbeidsgruppe nedsatt av Creo. Arbeidsgruppen består ellers av Virke, Norske Konsertarrangører og Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon.

Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 min, den er anonym og det er Daniel Nordgård og Øystein Flemmen ved Universitet i Agder som er ansvarlige for prosjektet.

Vedrørende anonymitet: analyse og rapportering vil sikre anonymitet ved at de spørsmålene som har få svar i en kategori, ikke kobles sammen på en måte som ødelegger anonymitet. Det er særlig noen spørsmål hvor antall svar er få, som f.eks kjønn, eller alder. Spørsmålene er viktige i forhold til å få et overordnet bilde av bransjen, men ikke i forhold til de sentrale spørsmålene som ønskes besvart i denne kartleggingen.

Hva er god lyd? Lydteknikerne gir deg svaret

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden, Ukategorisert

Hva definerer og utgjør god lyd? Kulturrom har tatt en prat med teknikerne for å få svar på hva de mener er god lyd.

Tekniske ansvarlig på Folken i Stavanger, Steven Grant Bishop.
Foto: Kulturrom

Steven Grant Bishop er teknisk ansvarlig på studenthuset Folken i Stavanger, tidligere freelance på flere markante scener i Oslo, som Sentrum Scene, Rockefeller, John Dee og Kulturkirken Jakob. Han har en bakgrunn som lydtekniker og turnéleder for artister som Sondre Justad, Lemaitre, Darling West og Highasakite.

Hva er god lyd?

Det er så subjektivt, men likevel så objektivt. God lyd er klart og tydelig, det er rent og setter fokus på de riktige tingene og musikken som fremføres. For å oppnå god lyd er det viktig med et godt rom og utstyr, en erfaren og kompetent tekniker, og ikke minst et dyktig band eller artist.

Lydtekniker Marita Kristensen ved VALY Lyd Lys og Scene i Finnmark.

Marita Kristensen er fast lydtekniker ved VALY Lyd Lys og Scene i Finnmark. Hun utdanning fra lydproduksjon ved Trøndertun Folkehøgskole, bachelorgrad fra Liverpool Institute for Performing og har tidligere jobbet frilans for blant annet Kulturtanken.

Hva er god lyd?

Hva som er god lyd eller ikke er en veldig subjektiv oppfatning. Når jeg skrur lyd er det viktigste for meg at det er klarhet i alle instrumenter og vokaler, at det er en velbalansert miks hvor det ikke blir for mye eller lite av er instrument, samt at uttrykket til artisten kommer frem. Å styre lyd er et samarbeid mellom artist og tekniker som er avgjørende for at helheten blir bra. I tillegg har bandet, lokalet og høyttalersystemet som er tilgjengelig selvfølgelig stor innvirkning på hvordan lyden blir. Man kan ikke lage gull av gråstein, som jeg bruker å si.

Det som utgjør en god opplevelse for min del er at bandet er erfarent og spiller sammen og balansert. Da er min jobb å finjustere og passe volumet fremfor å skru ihjel hele lydbildet.

Teknisk ansvarlig på Tvibit i Tromsø, Jonas Sivertsen.
Foto: Kulturrom

Jonas Sivertsen er teknisk ansvarlig på Tvibit i Tromsø og frilans lydtekniker (live og studio). Som frilanstekniker har han jobbet med flere ulike festivaler og arrangementer og har blant annet gjort lyd for artister som Dagny, Pentagram, Legendary Shack Shakers, Daniel Norgren, Uncle Acid and The Deadbeats, m.fl. Han jobber ellers mye med artister som The Northern Belle, Ohmwork og Moonshiners Project.

Hva er god lyd?

Som publikummer liker jeg når det er fin balanse mellom de ulike elementene i lydbildet. Jeg synes det er bra når man kan nyte god musikk uten å måtte bruke ørepropper, men at man likevel kan føle musikken litt på kroppen og rockefoten automatisk starter å trampe med på takten. Da koser jeg meg!

Som lydtekniker mener jeg at godt samspill mellom artist og crew er et viktig fundament for å kunne skape en fin konsertopplevelse for de involverte og publikum. Alle som jobber med en produksjon er verdifulle tannhjul som får maskineriet til å gå rundt. 

Et godt utgangspunkt for ”god lyd” er når man får jobbe med flinke artister som klarer å tilpasse seg spillested og hverandre. Dersom dette ikke er tilfellet kan man fort få en litt kjip dag på jobb som lydtekniker.  Et uttrykk som ofte går igjen er «shit in, shit out». For meg er lydbildet litt som et puslespill hvor man må få alle bitene til å passe i helheten. Av og til må man bare banke bitene litt på plass.

Frilanser og monitortekniker for Kvelertak, Synne Stenersen

Synne Stenersen jobber frilans på mange av kulturhusene og klubbene i Oslo og megn, blant annet Sentralen, Lillestrøm kultursenter, Krøsset, Røverstaden, Parkteatret og Nasjonal Jazzscene. Hun har en faglig bakgrunn fra ett år musikkteknologi og studioarbeid ved Høgskolen i Nesna og har bachelor i musikkproduksjon fra NISS og har tidligere jobbet for Rubicon og Bary hvor hun har jobbet som festivaltekniker på ulike festivaler. Siden 2017 har hun vært monitortekniker for Kvelertak og vært med disse på supportturneer med band som Metallica, Ghost og Mastodon. Synne har også vært på turné med band som The Needs, Sandra Kolstad og Biru Baby.

Hva er god lyd?

God lyd er når det lytteren hører samsvarer med det utøver ønsker å formidle. For å oppnå dette må de ulike elementene i en produksjon fungere optimalt sammen, både fysikken, utstyret og menneskene involvert.Vet man hva som skal formidles, er det lettere å bearbeide de ulike elementene til å spille sammen i favør for sluttresultatet.

Kvaliteten på de ulike elementene i en produksjon har ulik betydning for sluttresultatet og det at noen elementer fungerer godt sammen er viktigere enn andre. Jeg forestiller meg produksjon av lyd som en selvsnekra versjon av Maslows behovspyramide. Dette er en mental visualisering jeg bruker for å prioritere hva som er viktigst for å oppnå best resultat innafor tidsaspektet man har til rådighet. Elementene i denne pyramiden består i litt flytende prioritert rekkefølge av:

Utøvers evne til å formidle budskapet, høyttalere versus rom, mikrofonteknikk versus overhøring, scenelyd versus overhøring, lydtekniker versus prosessering.

For at man skal nå toppen av pyramiden der man kan fornøye seg med å mikse god lyd må man ha de andre elementene på plass.


Teknisk ansvarlig på Chateu Neuf, Bjørn Ola Opsahl.
Foto: Kulturrom

Bjørn Ola Opsahl er teknisk ansvarlig på Chateu Neuf i Oslo siden 2018. Han begynte som frivillig lydtekniker i Chateau Neuf sitt teknikerutvalg, Regimet, i 2015 og har studert musikkproduksjon på Westerdals i Oslo. Han er lydtekniker for flere band og artister i tillegg. 

Hva er god lyd?

God lyd er når teknikken ikke er til hindring for det musikeren prøver å formidle, det skal oppleves som en videreføring av det musikerne gjør på scenen. Det er også viktig med god balanse og klang, samtidig er god lyd så sjangeravhengig at man må skjønne hva musikeren ønsker og formidle dette til publikum.

Det er også viktig at utstyret på en enkel måte gir det musikerne trenger. For eksempel å kunne gi en klang som høres naturlig ut og om man trenger mer lyd i monitor så skal det gå lett. Utstyret skal være et verktøy som teknikeren opplever at man bruker effektivt.

Intervju: Larvik barne- og ungdomsteater

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

254 søkere mottok tilskudd fra Kulturrom i 2019, en av disse var Larvik barne- og ungdomsteater. Vi tok en prat med styreleder Geir Thorstensen for å bli bedre kjent med organisasjonen og hva som er drivkraften bak den.

Larvik barne- og ungdomsteater ble stiftet 2007 og holder til i ærverdige Teaterhuset Munken i Larvik hvor rundt 150 barn deltar ukentlig på ulike teaterkurs og setter opp store og små oppsetninger gjennom året. De mottok et tilskudd på 67 000 kroner til romakustiske tiltak, noe som resulterte i ny himling og sceneteppe på skinner, samt ny bassforsterker og gitarforsterker.

Hva er egentlig Larvik barne- og ungdomsteater?
– Teaterhuset Munken er sakte men sikkert bygget opp med tusenvis av timers dugnadsinnsats, og er i dag blitt en stadig mer populær og etterspurt møteplass for det kulturelle Larvik. Det er yrende liv på huset gjennom hele året. I bunn av virksomheten ligger Larvik Barne- og ungdomsteater med sine 160 aktive barn, og bak dem et stort dugnadsapparat av deres foreldre, besteforeldre og andre teaterinteresserte. Vi ser verdier i dette støtteapparatet. Ikke bare for de som deltar, men også fordi de er med på å gjøre barnas møteplass til et så trygt, varmt og lærerikt sted. Det er mye god forbildebygging demonstrert dugnadsinnsats. Det som synes best utad i lokalsamfunnet, er våre store halvårlige familieforestillinger, sist en oppsetning av Juleskurken med 70 barn og unge fra 5 til 18 år på scenen og med 2000 publikummere. Det ikke alle ser, er alle barna og ungdommene som hver uke går på kurs, som er med i mindre forestillinger, konserter, arrangementer – og som lever med kreativ utfoldelse på teaterhuset. Barn og unge som presser grenser, lærer å by på seg selv, tør ta  plass, stå i søkelyset – og som hver dag tar nye steg i egen mestring. Vi har klart å lage en møteplass hvor det er trygt å være, hvor vi er bevisste på at vi også ofte favner de som ikke helt finner sin plass andre steder, som trenger stor takhøyde og romslighet for å blomstre. Vi er et flerkulturelt miljø, lite homogent og lite aldersenartet.

«Det ikke alle ser, er alle barna og ungdommene som hver uke går på kurs, som er med i mindre forestillinger, konserter, arrangementer – og som lever med kreativ utfoldelse på teaterhuset.»

Foto: Fred Isaksen

Kan du beskrive én oppsetninger som rørte deg i 2019?
– Vårt egenproduserte stykke om Løven, heksa og klesskapet som ble satt opp sommeren 2019 ble helt spesiell. Tilsammen 70 unge, flinke skuespillere var med på forestillingen, som var delt i to grupper. Forestillingen varte i ca 1 time og 30 min og passet for både voksne og barn i alle aldre. Det ble totalt åtte forestillinger med fullt hus på teaterhuset Munken. Stykket ble produsert av Larvik Barne- og Ungdomsteater, med tillatelse fra CS Lewis Company Limited. En fantastisk flott premiere og forestilling med våre dyktige skuespillere mellom 6 – 19 år. Og for noen utrolig fantastiske kostymer og scenografi! Stykket var helt rått og rørte publikum langt inn i sjela, noe som ga fullsatt sal. Tårer og latter om hverandre.

Hva er det som driver dere?
– Vår drivkrat er selvsagt å skape en trygg og lærerik møteplass, men også å ha det gøy og glede andre. Det å drive med teater er noe helt spesielt og kan ikke sammenlignes med noe annet.

Foto: Fred Isaksen

Hva betyr Kulturroms tilskudd for dere?
– Tilskudd fra Kulturrom betyr uendelig mye da vi kan tilrettelegge for økt aktivitet og gi et tilbud til alle barna med en kvalitet de fortjener.

Hva skjer videre med Larvik barne- og ungdomsteater?
– På teaterhuset Munken i Larvik er det aldri ferie. Vi jobber frivillig for å utvide og bygge opp et teaterhus for fremtiden og som alle barn og unge med interesse for teater kan ha glede av fremover.

Workshop: Optimalisering av lytting for konsertproduksjon

Guro Furunes PettersenAktuelt, Kurs og kompetanse, På forsiden

Optimalisert lytting er en nødvendighet for å kunne vurdere resultatet av din egen miks enten den er for konsert med publikum i salen eller konsert med publikum i det virtuelle konsertlokalet.

Helge A. Bentsen har laget en workshop for å vise hvordan teknikker vi bruker for måling og optimalisering av store PA-systemer kan overføres til mindre høyttalersystemer. For tiden mikser mange konserter på små høyttalersystemer i rom med varierende akustikk, workshopen har som mål å gi deg kontroll over det du hører. Hvordan gjengir høyttalerne du lytter på miksen din? Kan du stole på at det du hører har en representativ frekvens og faserespons?  

Workshopen tar utgangspunkt i et stereo lyttesystem med to høyttalere, to subwoofere og en DSP. Helge bruker Smaart V8 som måleprogram under optimaliseringen. Målet er å ende med et høyttalersystem som gjengir kilden lineært i frekvens og fase. OG hvis tiden strekker til, forske på en «huskurve».

Grunnleggende kjennskap til høyttalere, måleprogramvare og DSP er en fordel, men ikke en nødvendighet.

Om kursholder

Helge ble dratt med av sin mor på Åge Aleksandersen-konsert som åtteåring og har siden vært opptatt av lyd. Han bygde sin første høyttalere på ungdomsskolen, hoppa av en utdanning som telemontør og dro til Oslo for å begynne på lydteknikerutdanningen hos Niss. Har jobbet profesjonelt som lydtekniker siden 2004, reist Norge og Europa rundt med band. Han er meget interessert i høyttalere og systemteknikk, installert flere anlegg for Kulturrom og optimalisert utallige PA-systemer. Gjennomført kurs og har erfaring med et flertall PA-merker på proffmarkedet. Driver eget foretak innenfor konsertproduksjon og bygger høyttalere som hobby. Har fullført kurs i Smaart Fundamentals and Applications, Smaart Advanced User Practicum og SIM 3 Training and System Design.

Når: mandag 11.05 klokken 13:00-14:00
Hvor: Alle påmeldte deltagere vil å tilsendt link til webinaret 30 minutter før workshopen starter.

Workshopen er gratis. Ved spørsmål, ta kontakt med guro@kulturrom.no


Tiltak for et felt i krise

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

Utbruddet av koronaviruset (COVID-19) og tiltakene myndighetene har iverksatt for å bekjempe spredningen, har ført til en svært vanskelig situasjon for alle som driver med musikk, dans og teater. Kulturrom jobber kontinuerlig med å finne løsninger for alle våre interessenter i denne ekstraordinære situasjonen.

De fleste arrangementer og øvinger er avlyst, og mange kjenner nå på en usikkerhet rundt hvordan fremtiden vil se ut. Stortinget har allerede vedtatt en rekke gode tiltak for å hjelpe frilansere uten oppdrag og faste ansatte som nå er permitterte. De statlige tiltakene er ekstremt viktige for denne sårbare gruppen.

Men andre har nå mistet hele sitt inntektsgrunnlag. For å redde kulturarenaene, som er selve grunnmuren for kulturlivet, trenger vi en reell kompensasjonsordning for virksomheter som rammes ved stenging og avlysning av arrangement. Denne må omfatte både arrangører, øvingsanlegg og tekniske leverandører. Regjeringens kompensasjonspakke på 300 millioner kroner for bortfall av billettinntekter er dessverre ikke i nærheten av å være nok til å dekke det reelle behovet.

Konsertarrangørene alene melder om tap på 430 millioner for perioden mars-april og et ytterligere forventet tap på 2,8 milliarder kroner for perioden mai-september dersom denne situasjonen vedvarer.

Krisen har også rammet de tekniske leverandørene svært hardt. En utvidet kompensasjonspakke som dekker 25% av omsetning basert på fjorårets tall vil være en god start for å sikre denne delen av verdikjeden i tiden fremover.

Det er i tillegg helt avgjørende at vi sikrer overlevelsen til øvingsanlegg og produksjonslokaler. Disse opplever nå en sviktende betalingsevne hos sine leietakere grunnet avlyste arrangementer. Det bør umiddelbart etableres en støtteordning for utøvere slik at de blir i stand til å dekke sine leiekostnader.

Ta godt vare på hverandre og ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe vi kan bistå med i tiden fremover.

For å lette på situasjonen for våre tilskuddsmottakere vil vi i første omgang gjøre et unntak for tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr, samt utsette enkelte rapporteringsfrister. Flere tiltak kommer i tiden fremover, disse finner du her:

Midlertidig kompensasjonsordning for øvingsrom

Kulturrom har de siste ti årene bidratt med 45 millioner kroner til bygging og utstyring av øvingsrom til musikk, dans og teater over hele landet. Flere av de som driver øvingsanleggene opplever nå nedsatt betalingsevne hos sine leietakere, og at mange ber om redusert husleie eller sier opp sine lokaler. Det er helt avgjørende at øvingsanleggene kommer seg gjennom denne vanskelige perioden og at utøvere har et arbeidssted å gå tilbake til etter at krisen er over. 

Kulturrom lanserer derfor en midlertidig kompensasjonsordning for øvingsanlegg med tapte leieinntekter. Denne ordningen vil omfatte driftere av private/ikke-kommunale øvingsanlegg til musikk, dans og teater, uavhengig av om de tidligere har mottatt tilskudd fra Kulturrom.

Tiltak for tilskudd og rapportering

For å lette på situasjonen for våre tilskuddsmottakere vil vi i første omgang gjøre et unntak for tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr, samt utsette enkelte rapporteringsfrister. 

Kurs og praksisplasser

Som følge av situasjonen vil alle ordinære kurs og praksisplasser i regi av Kulturrom utsettes på ubestemt tid. Vi vil imidlertid holde nettbaserte kurs og workshoper innenfor ulike temaer, disse kan du lese mer om her:

Foredrag om turnéplanlegging, turnéledelse og advance

I dette foredraget/samtalen tar Anne Amundsen Myrseth og Henrik Sandnes oss med på en hendelsesfull turné  på små og store klubber i Norge, en festival og også liten svipptur utenlands som bonus. Fra sine ståsteder som produksjonsleder for spillested/festival på den ene siden og turnéleder/production manager på den andre siden, tar de oss gjennom hele prosessen fra en konsert er bekreftet til den er gjennomført. 

Vi oppdaterer saken løpende med flere tiltak i tiden fremover.

Kulturrom med syv millioner til ekstra tiltak

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden, Ukategorisert

Kulturfeltet er svært hardt rammet av tiltakene for å begrense spredning av Covid-19. Alle arrangementer er avlyst, og store deler av inntektsgrunnlaget for kulturarenaer, utøvere og teknikere er borte. For å bidra til å sikre levedyktigheten til blant annet øvingsanleggene og at vi kommer kjapt i gang igjen med arrangement når krisen er over, avsetter Kulturrom syv millioner kroner til prøveordninger og midlertidige ordninger. 

«Arrangementsforbudet har negative økonomiske ringvirkninger for hele næringskjeden, og ikke alle deler er omfattet av myndighetenes kompensasjonspakker. Derfor er det svært viktig for oss i Kulturrom å tilpasse oss situasjonen, og gjøre det vi kan for å bidra til at kulturarenaene kommer seg gjennom krisen på en god måte.» – Kjetil Wevling, fungerende daglig leder. 

Fungerende daglig leder, Kjetil Wevling

Midlertidig kompensasjonsordning for øvingsrom

Kulturrom har de siste ti årene bidratt med 45 millioner kroner til bygging og utstyring av øvingsrom til musikk, dans og teater over hele landet. Flere av de som driver øvingsanleggene opplever nå nedsatt betalingsevne hos sine leietakere, og at mange ber om redusert husleie eller sier opp sine lokaler. Det er helt avgjørende at øvingsanleggene kommer seg gjennom denne vanskelige perioden og at utøvere har et arbeidssted å gå tilbake til etter at krisen er over. 

Kulturrom lanserer derfor en midlertidig kompensasjonsordning for øvingsanlegg med tapte leieinntekter. Denne ordningen vil omfatte driftere av private/ikke-kommunale øvingsanlegg til musikk, dans og teater, uavhengig av om de tidligere har mottatt tilskudd fra Kulturrom.

For å treffe behovet til øvingsanlegg for dans og teater bedre, gjøres det nå en justering i ordningen. Det kan normalt søkes om maksimalt kr. 4.000 i kompensasjon per rom, per måned. Nå vil det i enkelte tilfeller vurderes en større kompensasjon, der behovet for dette synliggjøres. Det vil åpne for at eksempelvis øvingsanlegg med en teater-, dans- eller produksjonssal og flere leietakere, vil kunne søke om et større beløp enn kr. 4000. Det er fortsatt åpent for å søke om kompensasjon for tapt leieinntekt i april måned.

Rammer og vilkår

Et øvingsanlegg er definert som en virksomhet som har drift av øvingsrom som formål. Kompensasjon utbetales på etterskudd hver måned, og første måned det kan søkes kompensasjon for vil være april 2020. Tilskudd beregnes ut fra den faktiske reduksjonen øvingsanlegget har gitt sine leietakere og det kan normalt søkes om kr. 4.000 i tilskudd per rom hver måned. i enkelte tilfeller vurderes en større kompensasjon, der behovet for dette synliggjøres. Det vil åpne for at eksempelvis øvingsanlegg med en teater-, dans- eller produksjonssal og flere leietakere, vil kunne søke om et større beløp enn 4000,-. Søknadene vil bli behandlet fortløpende og søker må oppfylle generelle vilkår.

Obligatoriske vedlegg for alle søknader

  • Kreditnota/faktura som synliggjør redusert leiepris til leietaker
  • Eventuell bekreftelse på oppsigelse/avlysning/kansellering fra leietaker

Obligatoriske vedlegg for søkere som IKKE tidligere har mottatt tilskudd fra Kulturrom

  • Leiekontrakt eller bekreftelse på eieforhold
  • Vedtekter

Ferdig utfylt søknadsskjema og obligatoriske vedlegg sendes til post@kulturrom.no.

Tilskuddsordninger med månedlige søknadsfrister

Guro Furunes PettersenAktuelt

Kulturrom har tilskuddsordninger med månedlige søknadsfrister den 1. hver måned. Les mer om disse her.

Innleie av teknisk spesialutstyr for frivillige lag og foreninger

Dette tilskuddsområdet omfatter tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr, med bemanning og nødvendig teknisk tilbehør til konserter og forestillinger. Tilskuddet er begrenset oppad til kr 50.000 per kalenderår, og det kan søkes om tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr inntil 4 ganger per år.

Utarbeidelse av servicerapport

Dette tilskuddsområdet kan benyttes om dere har kjøpt inn utstyr med tilskudd fra Kulturrom, som nå har vært i bruk i over 5 år. Det kan søkes om tilskudd på inntil 15.000,- til utarbeidelse av servicerapport fra eksternt firma eller fagperson. Tilskudd til servicerapport skal ikke erstatte ordinært vedlikehold, garantier, serviceavtaler eller skader som er omfattet av forsikring.

Planlagt vedlikehold av lys- og lydanlegg for inntil 50.000 kroner

Dette tilskuddsområdet omfatter tilskudd til planlagt vedlikehold av lys- og lydanlegg i henhold til anbefalinger i servicerapport utarbeidet av eksternt firma eller fagperson. Det forutsettes at utstyret er over 5 år gammelt, og er kjøpt inn med tilskudd fra Kulturrom.

Innkjøp av øvingsutstyr for inntil 50.000 kroner

Dette tilskuddsområdet omfatter tilskudd til innkjøp av teknisk utstyr som primært skal benyttes i øvingssammenheng, og det søkes om tilskudd for mindre enn 50.000,-.

Akustisk forprosjektrapport

Et forprosjekt har til hensikt å kartlegge akustiske problemer og beregne effekten av eventuelle tiltak. Rapporten skal inneholde en konklusjon med forslag til tiltak og skal kunne fungere som et beslutningsgrunnlag. En forprosjektrapport skal utføres av en fagakustiker. Tilskudd er begrenset oppad til 50.000,- for private aktører og 25.000,- for kommunale.

Tiltak for tilskudd og rapportering

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden, Ukategorisert

Kulturrom jobber kontinuerlig med å tilrettelegge og finne løsninger vi som tilskuddsordning kan bidra med i denne ekstraordinære situasjonen. 

For å lette på situasjonen for våre tilskuddsmottakere, vil vi i første omgang gjøre et unntak for tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr, samt utsette enkelte rapporteringsfrister. Flere tiltak vil komme i tiden fremover. 

Tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr

Tilskuddsmottakere som har fått tilsagn om tilskudd til innleie av teknisk spesialutstyr før 1. mars vil motta tilskuddet selv om planlagte arrangementer har blitt avlyst som en følge av COVID-19. Disse arrangementene vil bli regnet som gjennomført og kvalifiserer dermed til utbetaling av tilskudd. Tilskuddsmottakere som ønsker det, får mulighet til å omdisponere tilskuddet de har fått innvilget til andre arrangement etter at arrangementsforbudet er opphevet.

Rapporteringsfrister

Kulturrom utsetter rapporteringsfristen for alle tilskuddsmottakere i første tildelingsrunde i 2019 med seks måneder. (2. desember 2020)

Rapporteringsfrist for tilskuddsmottakere med månedlig frist for øvingsutstyr og akustisk forprosjektrapport vil også utsettes med seks måneder fra sin opprinnelige frist.

Har du spørsmål knyttet til dette, kontakt oss på post@kulturrom.no eller telefon: 21 37 88 10