Hvordan skrive en god søknad: Saksbehandlerne gir deg sine tips

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

Tirsdag 1. september klokken 13:00 er årets andre hovedfrist for å søke tilskudd hos Kulturrom. Da er gode søknadsskrivetips kjekt å ha.

Saksbehandler Ketil Havgar har vært saksbehandler i Kulturrom siden 2011 og behandler rundt 200 søknader i året. Her får du hans beste søknadstips:

Gjør hjemmeleksa di

Les deg opp på hva Kulturrom gir tilskudd til, det er lurt å se på Kulturroms generelle vilkår så bruker man ikke tid på å søke tilskudd om ting Kulturrom ikke gir tilskudd til.

Hvilke tilskuddsområder er aktuelle for dere?

Start tidlig og se på hvilke tilskuddsområder som er aktuelle for dere. Finn deretter korrekt søknadskjema og finn frem dokumentasjon som skjemaet ber om.

Gi informasjon 

Hvem er dere? Hva gjør dere? Hva har dere behov for? Hvorfor har dere behov for det dere søker tilskudd til? Det er viktig at dere oppgir relevant informasjon og svarer så konkret som mulig på det vi spør om i søknadsskjemaet. 

Ring oss

Vi er her for dere, og det finnes ikke dumme spørsmål. Lurer dere på noe kan du ta kontakt med oss på:

post@kulturrom.no
Telefon: 21 37 88 10

Første tildelingsrunde 2020

Thomas AslaksenAktuelt, På forsiden

I årets første tildelingsrunde fikk Kulturrom inn rekordmangesøknader. Nå er tildelingene klare.

20,6 millioner til 109 søknader

Til årets første hovedssøknadsfrist fikk Kulturrom (tidl. MUO) inn rekordmange søknader om tilskudd. Kulturroms fordelingsutvalg (FU) har behandlet 216 søknader med en samlet investeringssum på 157 millioner i første søknadsrunde 2020. Det ble tildelt totalt 20.6 millioner kroner fordelt på 109 søknader.

109 prosjekter over hele landet har mottatt tilskudd på til sammen 20, 6 millioner kroner. 

En utvidet ordning

Fra 2019 har Kulturrom (tidligere Musikkutstyrsordningen) fått et utvidet mandat fra å kun være en tilskuddsordning for det rytmiske musikkfeltet, til å bli en ordning som også favner hele musikkfeltet, dans og teater. Utifra søknadsmassen til årets første hovedfrist både ser og opplever Kulturrom at det er et stort behov for hensiktsmessige øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, teater og dans over hele landet.

Her følger et utvalg av prosjekter som har fått innvilget søknadene sine.

De Utvalgte

De Utvalgte er et scenekunstkompani stiftet i Oslo i 1994. Deres forestillinger vises både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom 25 år har De Utvalgte vist en evne til å gjennomføre teknisk banebrytende prosjekter av høy kunstnerisk kvalitet, og har mottatt en rekke priser og stor anerkjennelse for arbeidet. De Utvalgte blir beskrevet som et av Norges ledende teaterkompanier og har siden starten jobbet tverrestetisk både innad i gruppa og i samarbeid med andre kunstnere og fagfolk. Etter mange års arbeid med å få på plass et permanent og egnet arbeids og- produksjonslokale Nesodden er vi endelig i gang med å bygge opp lokalet «Naustet». Med tilskudd fra kulturrom blir Naustet nå en realitet.

De Utvalgte har fått 1 361 000,- til lydisolering og akkustiske tiltak i Naustet.

«Dette er fantastiske nyheter. Vi jubler og takker Kulturrom for bevilgningen til lydisolering og akustiske tiltak for Naustet. Det er avgjørende for vår og andres tiltenkte bruk av lokalene. Støyisoleringen vil verne om det sårbare friarealet Naustet ligger i og fasilitere for et større nedslagsfelt for andre kunstnere med lyd, musikk og scenekunst som hovedvirke. De akustiske tiltakene vil gjøre det mulig til fritt å kunne utfolde seg og produsere og vise kunst av høy kvalitet. Noe vi håper og tror vil skje i mange år fremover i tid.»
Boya Bøckman, videodesigner i De Utvalgte og prosjektansvarlig for Naustet

Klokkarstua Nærmiljøsentral

Marte Herwell og Ellinor Johanne Stendal i musikkgruppa Stendal og Herwell får nå mulighet til å spille konserter på en skikkelig innendørs konsertscene!

Klokkarstua Nærmiljøsentral ble startet i 2018 som foreningseid frivilligsentral, og har lokaler i Kulturhuset Hovtun på Klokkarstua. Nærmiljøsentralen skal ta over en del av den organisasjonskrevende aktiviteten som til nå har ligget under venneforeningen ved kulturhuset og ellers bistå frivillighten og Kulturlivet på nordvestre del av Hurumlandet. Kulturhuset har siden oppstarten i 2016 hatt et fast ukentlig program i tillegg til svært mange arrangementer som konserter, foredrag, seminarer, dans, kunstutstillinger og noe teater.

Klokkerstua Nærmiljøsentral mottar tilskudd på 168 000,- til bygging av en ny scene, samt 115 000,- til lys- og lydutstyr.

«I denne «post-corona» tid etter å ha planlagt for oppstart av musikkundervisning for barn- og unge en tid kommer tilskuddet fra KULTURROM som sendt fra himmelen. KLOKKARSTUA NÆRMILJØSENTRAL OG KULTURHUSET HOVTUN utvikler i samarbeid med teamet «Stendal og Herwell» et konsept med kor, band, singer-songwriter og komposisjonsundervisning fra høsten 2020. Det at vi nå blir gjort i stand til å kunne utvikle et kombinert scenerom og studio i tilknytning til salen i 2. etg, gir også KULTURHUSET HOVTUN helt andre muligheter til å arrangere konserter og arrangementer som krever god akustikk, lyd/lys og derved kunne gi en fullverdig publikumsopplevelse. Inntil i dag har vi måttet bruke et hjørne i kafeen eller arrangere konserter utendørs. Dette har selvsagt på ingen måte vært tilfredstillende og begrenset våre muligheter sterkt. Vi ser frem tilat tilskuddet fra KULTURROM på en svært betydningsfull måte vil styrke vår plass som en unik kultur-arena syd i «Nye» Asker her på Klokkarstua.»    
– Arne Dahl, Daglig leder

Blårock Cafe

Fra konsert med Honningbarna på Cafe Blå Rock i Tromsø. Foto: Lori Markussen

Helt siden januar 1991 har Blå Rock vært en kulturell og støyende oase i Tromsø, som har overlevd den ene trenden etter den andre. The Hives, Townes Van Zandt, Gluecifer, The New Christs, The Monsters, The Flaming Sideburns, Nine Pound Hammer, Sahara Hotnights, Jackie Leven, Entombed, Dead Moon, Madrugada, The Cynics, Danko Jones, Hederos & Hellberg, King Khan, The Fleshtones, House of Freaks +++++, og en haug med nasjonale og lokale band og artister, har alle stått på denne scenen. Miljøet rundt Blå Rock Cafe har derfor vært uhyre viktig for byens musikkmiljø, da nye generasjoner i over et kvart århundre har hatt et sted å henge rundt og gå på.

Blå Rock får nå 636 000,- i tilskudd til PA, monitorsystem og backline 

«Tusen tusen takk til dere! Vi sliter faktisk med å formulere så mange vettige sitater på dette akkurat nå. Når jeg fortalte nyheten til medeier Edd og teknisk ansvarlig ble det stort sett «næhæ du kødde» «du tulle sant?» «hold kjæft stikk av» «det e jo helt sjukt» og vanvittig mye bannskap. Dette betyr så utrolig mye på så mange områder. Støtten fra Kulturrom letter ikke bare på stresset og den økonomiske byrden ved å være avhengig av leiemarkedet, men også på veldig mye arbeid i form av rigging både før og etter konsert. Kort oppsummert blir terskelen for å arrangere konsert mye lavere, samtidig som vi blir mer konkurransedyktig som konsertscene når vi har eget utstyr i en fast installasjon. Vi elsker å arrangere konserter, og denne støtten gir oss mulighet til å gjøre mye mye mer av akkurat det.»
-Pål Markussen, Blårock Cafe

Kreti & Pleti

Fra konsert med Oslo Ess på Kulturbanken Kreti & Pleti.

Kulturbanken Kreti & Pleti ble etablert i 2016 i lokaler etter en nedlagt fotballpub på Jessheim. Lokalet var opprinnelig en gammel bank, derav navnet «Kulturbanken». Backstage er i hvelvet etter banken, noe som ofte skaper entusiasme hos artistene. Kulturbanken er en arena for både kjente og ukjente artister. I tillegg gir de plass til nyetablerte og unge artister for å fremme disse og la dem få opptre. I 2019 hadde de ca 65 arrangementer. 
Kulturbanken Kreti & Pleti får tilskudd på 518 000,- til lydutstyr og backline.

«Å få tildelt støtte fra Kulturrom er en fantastisk gledelig overraskelse! Å få disse midlene betyr enormt mye for oss. Dette gir oss mulighet til å få et fast installert anlegg som gir både publikum og artister en god konsertopplevelse lydmessig, samt at det er plassbesparende slik at vi kan ha flere publikummere. Dette gjør det også lettere for oss å holde flere arrangementer som bidrar til at byen vår får flere kulturopplevelser. Tusen hjertelig takk for et sjenerøst bidrag, dette setter vi umåtelig stor pris på !» -Aileen Røseth, Produksjonsansvarlig Kulturbanken Kreti & Pleti

Valestrand Mannskor

Bilde er fra en av Valestrand Mannskors øvinger. Foto: Bror E. Eriksen

Valestrand mannskor ble grunnlagt i 2013 for å møte behovet for en lavterskel-arena for sang, musikk, sosialt- og kulturelt samvær for innbyggerne i Sveio kommune. Per dags dato teller koret 28 faste medlemmer som har faste øvinger hver uke. Koret deltar også på flere arrangementer i regionen og har planer om enda mer aktivitet i fremtiden:

«At Valestrand Mannskor har fått tilskot frå Kulturrom til kjøp av utstyr er svært viktig for den vidare drifta og utviklinga av koret. Med denne kjærkomne økonomiske drahjelpa får me høve til å erstatta gammalt utstyr som har vore i privat eige med nytt og moderne utstyr som koret sjølv kan ha full råderett over. Nytt utstyr vil vera til inspirasjon og motivasjon for både musikarane og resten av koret og føra til at lydbiletet og den totale kvaliteten på songen og musikken me framfører jamt over vil bli betre. Tilskotet frå Kulturrom til kjøp av utstyr fører òg til at Valestrand Mannskor kan halda fram med å vera det lågterskeltilbodet det var tenkt til i oppstarten for sju år sidan ved å ha eit nivå på kontingenten som ikkje ekskluderer nokon, og at mennene i bygda framleis kan samlast til song, musikk og sosialt og kulturelt samvær i mange år framover.» – Bjarne Hetlesæterstyreleiar i Valestrand Mannskor

Økt fleksibilitet ved gjennomføring av innvilget søknad

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

Koronautbruddet har truffet norsk kulturliv hardt og evnen til å investere i lokaler og utstyr har for mange endret seg siden søknadsfristen 1. mars 2020. Kulturrom ønsker å tilrettelegge for at alle som har mottatt tilskudd på best mulig måte skal klare å gjennomføre tiltaket. Vi åpner dermed for økt fleksibilitet i forbindelse med gjennomføring av tiltak, rapportering og utbetaling. 

Fleksibiliteten vil gjelde alle tilskuddsmottakere som har mottatt vedtak før 1. juli 2020, som ikke har ferdigstilt sitt omsøkte tiltak.

En forutsetning for økt fleksibilitet ved gjennomføring av tiltaket er at tilskuddet benyttes i tråd med det skisserte formålet i søknaden og innenfor den gitte tilskuddsrammen

Økt fleksibilitet ved gjennomføring av tiltakene kan blant annet innebære: 

  • Utvidet rapporteringsfrist
  • Mulighet til å dele opp innkjøp
  • Mulighet til å søke om forskuddsutbetalinger
  • Mulighet til å gjøre justeringer innenfor tilskuddsrammen  ( f. eks justering av antall komponenter)
  • Fleksibilitet ved beregning av tilskudd innenfor tilskuddsrammen

For å behandle en forespørsel om fleksibel gjennomføring av tiltak trenger vi følgende:

  • Kort beskrivelse av hvordan dere er påvirket av koronakrisen, og hvilke utfordringer dette medfører for å benytte tilskuddet fra Kulturrom.
  • Detaljert beskrivelse av hvilke konkrete endringer dere ønsker å gjøre i forbindelse med innkjøp/gjennomføring av tiltak og begrunnelse for disse vurderingene. Det vil hos Kulturrom bli vektlagt langsiktighet og gode tekniske løsninger. Det foretrukne formatet her er Excel. 

For alle søknader fra 2020, sendes forespørselen som melding gjennom søknadsportalen, skjema.kulturrom.no.

Har du saksnummer fra 2019 eller tidligere? Send forespørselen til postmottak@kulturrom.no. 

Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål. Generelle spørsmål kan sendes til post@kulturrom.no, eller ved å ringe 21 37 88 10.

Sommerstengt kontor

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

Kulturrom holder sommerstengt kontor i hele juli og er tilbake 3. august. Her finner du informasjon om frister for utbetaling og saksbehandling.

Frister

Kulturrom holder sommerstengt i juli måned. Ønsker du utbetaling av tilskudd eller forskudd før kontoret stenger? Rapport og søknad om forskudd må da være innsendt innen 19. juni kl. 12:00 for behandling før sommeren. Innsendelser etter denne fristen vil bli behandlet i august.  

For at rapporter skal kunne behandles før sommeren forutsettes det at innsendt dokumentasjon til denne fristen er komplett. 

Behandlingstid for øvingsanlegg med tapte leieinntekter

Grunnet sommerstengt kontor vil alle søknader som kommer inn etter 19. juni behandles i august, og søknader for juli måned vil derfor få noe forsinkelse i behandlingstiden. 

I tillegg vil kompensasjonsordningen for øvingsanlegg med tapte leieinntekter utvides til og med august måned.

Intervju: Krister Kjørholt (lydtekniker)

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden, Ukategorisert

Krister Kjørholt (30) fra Porsgrunn er utdannet lydtekniker ved Noroff Institute i Oslo og er styremedlem i Rockeklubben i Porsgrunn (R.I.P). I 2019/2020 hadde han praksis hos Kulturrom hvor han blant annet var på turné med The Dogs.

Hvorfor har du hatt lyst til å jobbe med lyd?
Som veldig mange andre teknikere så startet hele interessen når jeg lærte meg å spille gitar. Gitarister er alltid på utkikk etter nye lyder, vi leker med pedaler og forsterkere og alt man kan finne mellom strengene til ørene. Over tid så har denne ballen bare rullet videre til andre instrumenter, konsertvirksomhet og hele kulturen rundt det å være kreativ. 

Hva er god lyd for deg?
God lyd skal vekke følelser og tanker. Artisten prøver å uttrykke noe med lyden han eller hun skaper og som tekniker så prøver man å være med på å forstå hva denne artisten prøver å uttrykke. Mange sier at en ubemerket lydtekniker er en god lydtekniker i den forstand at ingenting har tatt oppmerksomheten fra artisten eller selve verket. Det kan være sant men jeg tror god lyd også kan heve verket til noe mer enn hva artisten ønsket seg. 
Dette er kanskje enda mer synlig i studioverden fremfor livefeltet som jeg jobber mest i. 

Krister Kjørholt
Foto: Ketil Hardy

Hva har du gjort som praktikant hos Kulturrom og hvilke erfaringer har du gjort deg?
Det hele startet på Rockefeller. Det å få komme inn å skygge teknikerne som jobber på John Dee, Rockefeller og Sentrum Scene er en uvurderlig erfaring så tidlig i karrièren. Få se helproffe fagfolk gjøre det de kan best på en av Norges flotteste scener er et privilegium. Og egentlig ganske viktig for en fersking som meg! Man tar til seg akt og tone rundt håndtering av mange forskjellige situasjoner i tillegg til alt det tekniske. Nettverking er jo alltid viktig når man er ny i en bransje så i tillegg til erfaringen jeg har skapt meg så har jeg jo også truffet mange flotte mennesker. Jeg er veldig glad for hvor åpne og varme de har vært på Auditorium AS, og en spesiell takk til Liva Kleive Lien som tok meg i mot med åpner armer når jeg kom dit første dagen. 

«I tillegg til å få et såpass moment i karrièren min så har jeg lært utrolig mye faglig og jeg har møtt så mange fantastiske personer. Jeg anbefaler ALLE som er ferske i faget til å søke praksisplass hos Kulturrom.»

Du var jo også ute på turné med The Dogs?
THE DOGS! Fy søren så moro det har vært! Jeg fikk reise rundt med rockebandet The Dogs fra Oslo i januar, februar og starten av mars! Disse flotte guttene og deres crew er ikke ukjente for meg siden vi har gjestet de på Rockeklubben I Porsgrunn (R.I.P) hvert år siden 2016, men det å komme så tett på et såpass profesjonelt lag har vært en øyeåpner! Jeg har sett Norge rundt av konsertlokaler. Siden 2010 har jeg tatt i mot artister på R.I.P, men det å bli tatt i mot som artist hele landet rundt er veldig morsomt. At jeg har fått minner for livet, er mildt sagt.

Føler du det praksisperioden har hatt verdi for deg og vil du anbefale andre noe lignende?
Uvurderlig verdi i så mang grad. I tillegg til å få et såpass moment i karrièren min så har jeg lært utrolig mye faglig og jeg har møtt så mange fantastiske personer. Jeg anbefaler ALLE som er ferske i faget til å søke praksisplass hos Kulturrom.

Hva er dine beste tips for noen som ønsker å jobbe med lyd?
Start der du har mulighet. I kirka, ungdomsklubben, lokale rockeklubben, konserthus, onkelen din som spiller på pubben på søndager.

Ikke minst internett! Det er så overveldende mye info på nett, men fytti så morsomt det kan være å lese om. Alle som driver med lyd elsker å snakke om utstyr så spør i vei så skal du se at de smiler og sjatter med. 

Ordning for musikkbinger avsluttes

Thomas AslaksenAktuelt, På forsiden

Siden 2009 har ca 200 musikkbinger sett dagens lys ved hjelp av midler fra Kulturrom. Færre søknader og nye, endrede behov, gjør at ordningen nå avsluttes.

200 musikkbinger i hele landet

I 2009 lanserte Kulturrom (da Musikkutstyrsordningen) en tilskuddsordning for bygging av musikkbinger tilpasset det rytmiske feltet. Dette ble gjort for å imøtekomme behovet for øverom på steder der man ikke hadde tilgang til egnede lokaler. Siden den gang har ca 200 musikkbinger blitt bygd med midler fra Kulturrom, i hele landet. Disse vil være gode og viktige arenaer for øving innen rytmisk musikk i mange år fremover.

Musikkbingene i Alta stod klare i 2018 og er flittig brukt.
Foto: Kulturrom

Markant nedgang i søknader

Vi har derimot sett en markant nedgang i antall søknader om tilskudd til musikkbinger de siste årene og vi ser samtidig en økning i søknader rettet mot øvingsrom i allerede eksisterende bygg, og til øvingsrom i nye, permanente byggeprosjekter. Etter utvidelsen av Kulturroms mandat, mener vi derfor det er naturlig og riktig å avslutte denne ordningen nå, slik at disse midlene kan bli brukt her. Dette vil også gi større fleksibilitet i blant annet romstørrelser og akustikk, som igjen vil føre til en bredere dekning i det spekteret av kulturuttrykk vi nå omfavner som Kulturrom.

Kartlegging av scenetekniske yrker

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

I samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) kartlegger Kulturrom forhold innen scenetekniske yrker.

Musikkøkonomien har for lengst dreid seg bort fra innspilt musikk og inn mot livemarkedet. En naturlig følge av dette er at det er viktigere enn noen gang å sette fokus på hva disse endringene har å si for det scenetekniske livefeltet. En kartlegging av det scenetekniske feltet mener vi er et viktig verktøy for å innhente kunnskap og kompetanse om et felt vi per i dag vet for lite om arbeidsforholdene til, og ikke minst jobbe systematisk for å bedre disse forholdene. Det er også viktig å belyse hvordan COVID-19 har påvirket forholdene i feltet.

Hva kartlegges?

Kartleggingen vil se nærmere på bransjens bemanningsbehov, utdanningsmuligheter og arbeid- og lønnsforhold. Samt kjønnsbalanse og muligheter for en normalisert hverdag.

Hva vil kartleggingen brukes til?

Kartleggingen vil være et viktig verktøy i Kulturroms interessepolitiske og kompetansehevende arbeid innenfor det scenetekniske yrket. Blant annet arbeidet mot opprettelsen av hensiktsmessige scenetekniske utdanninger i Norge hvor Kulturrom er en av partene i en arbeidsgruppe nedsatt av Creo. Arbeidsgruppen består ellers av Virke, Norske Konsertarrangører og Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon.

Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 min, den er anonym og det er Daniel Nordgård og Øystein Flemmen ved Universitet i Agder som er ansvarlige for prosjektet.

Vedrørende anonymitet: analyse og rapportering vil sikre anonymitet ved at de spørsmålene som har få svar i en kategori, ikke kobles sammen på en måte som ødelegger anonymitet. Det er særlig noen spørsmål hvor antall svar er få, som f.eks kjønn, eller alder. Spørsmålene er viktige i forhold til å få et overordnet bilde av bransjen, men ikke i forhold til de sentrale spørsmålene som ønskes besvart i denne kartleggingen.

Hva er god lyd? Lydteknikerne gir deg svaret

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden, Ukategorisert

Hva definerer og utgjør god lyd? Kulturrom har tatt en prat med teknikerne for å få svar på hva de mener er god lyd.

Tekniske ansvarlig på Folken i Stavanger, Steven Grant Bishop.
Foto: Kulturrom

Steven Grant Bishop er teknisk ansvarlig på studenthuset Folken i Stavanger, tidligere freelance på flere markante scener i Oslo, som Sentrum Scene, Rockefeller, John Dee og Kulturkirken Jakob. Han har en bakgrunn som lydtekniker og turnéleder for artister som Sondre Justad, Lemaitre, Darling West og Highasakite.

Hva er god lyd?

Det er så subjektivt, men likevel så objektivt. God lyd er klart og tydelig, det er rent og setter fokus på de riktige tingene og musikken som fremføres. For å oppnå god lyd er det viktig med et godt rom og utstyr, en erfaren og kompetent tekniker, og ikke minst et dyktig band eller artist.

Lydtekniker Marita Kristensen ved VALY Lyd Lys og Scene i Finnmark.

Marita Kristensen er fast lydtekniker ved VALY Lyd Lys og Scene i Finnmark. Hun utdanning fra lydproduksjon ved Trøndertun Folkehøgskole, bachelorgrad fra Liverpool Institute for Performing og har tidligere jobbet frilans for blant annet Kulturtanken.

Hva er god lyd?

Hva som er god lyd eller ikke er en veldig subjektiv oppfatning. Når jeg skrur lyd er det viktigste for meg at det er klarhet i alle instrumenter og vokaler, at det er en velbalansert miks hvor det ikke blir for mye eller lite av er instrument, samt at uttrykket til artisten kommer frem. Å styre lyd er et samarbeid mellom artist og tekniker som er avgjørende for at helheten blir bra. I tillegg har bandet, lokalet og høyttalersystemet som er tilgjengelig selvfølgelig stor innvirkning på hvordan lyden blir. Man kan ikke lage gull av gråstein, som jeg bruker å si.

Det som utgjør en god opplevelse for min del er at bandet er erfarent og spiller sammen og balansert. Da er min jobb å finjustere og passe volumet fremfor å skru ihjel hele lydbildet.

Teknisk ansvarlig på Tvibit i Tromsø, Jonas Sivertsen.
Foto: Kulturrom

Jonas Sivertsen er teknisk ansvarlig på Tvibit i Tromsø og frilans lydtekniker (live og studio). Som frilanstekniker har han jobbet med flere ulike festivaler og arrangementer og har blant annet gjort lyd for artister som Dagny, Pentagram, Legendary Shack Shakers, Daniel Norgren, Uncle Acid and The Deadbeats, m.fl. Han jobber ellers mye med artister som The Northern Belle, Ohmwork og Moonshiners Project.

Hva er god lyd?

Som publikummer liker jeg når det er fin balanse mellom de ulike elementene i lydbildet. Jeg synes det er bra når man kan nyte god musikk uten å måtte bruke ørepropper, men at man likevel kan føle musikken litt på kroppen og rockefoten automatisk starter å trampe med på takten. Da koser jeg meg!

Som lydtekniker mener jeg at godt samspill mellom artist og crew er et viktig fundament for å kunne skape en fin konsertopplevelse for de involverte og publikum. Alle som jobber med en produksjon er verdifulle tannhjul som får maskineriet til å gå rundt. 

Et godt utgangspunkt for ”god lyd” er når man får jobbe med flinke artister som klarer å tilpasse seg spillested og hverandre. Dersom dette ikke er tilfellet kan man fort få en litt kjip dag på jobb som lydtekniker.  Et uttrykk som ofte går igjen er «shit in, shit out». For meg er lydbildet litt som et puslespill hvor man må få alle bitene til å passe i helheten. Av og til må man bare banke bitene litt på plass.

Frilanser og monitortekniker for Kvelertak, Synne Stenersen

Synne Stenersen jobber frilans på mange av kulturhusene og klubbene i Oslo og megn, blant annet Sentralen, Lillestrøm kultursenter, Krøsset, Røverstaden, Parkteatret og Nasjonal Jazzscene. Hun har en faglig bakgrunn fra ett år musikkteknologi og studioarbeid ved Høgskolen i Nesna og har bachelor i musikkproduksjon fra NISS og har tidligere jobbet for Rubicon og Bary hvor hun har jobbet som festivaltekniker på ulike festivaler. Siden 2017 har hun vært monitortekniker for Kvelertak og vært med disse på supportturneer med band som Metallica, Ghost og Mastodon. Synne har også vært på turné med band som The Needs, Sandra Kolstad og Biru Baby.

Hva er god lyd?

God lyd er når det lytteren hører samsvarer med det utøver ønsker å formidle. For å oppnå dette må de ulike elementene i en produksjon fungere optimalt sammen, både fysikken, utstyret og menneskene involvert.Vet man hva som skal formidles, er det lettere å bearbeide de ulike elementene til å spille sammen i favør for sluttresultatet.

Kvaliteten på de ulike elementene i en produksjon har ulik betydning for sluttresultatet og det at noen elementer fungerer godt sammen er viktigere enn andre. Jeg forestiller meg produksjon av lyd som en selvsnekra versjon av Maslows behovspyramide. Dette er en mental visualisering jeg bruker for å prioritere hva som er viktigst for å oppnå best resultat innafor tidsaspektet man har til rådighet. Elementene i denne pyramiden består i litt flytende prioritert rekkefølge av:

Utøvers evne til å formidle budskapet, høyttalere versus rom, mikrofonteknikk versus overhøring, scenelyd versus overhøring, lydtekniker versus prosessering.

For at man skal nå toppen av pyramiden der man kan fornøye seg med å mikse god lyd må man ha de andre elementene på plass.


Teknisk ansvarlig på Chateu Neuf, Bjørn Ola Opsahl.
Foto: Kulturrom

Bjørn Ola Opsahl er teknisk ansvarlig på Chateu Neuf i Oslo siden 2018. Han begynte som frivillig lydtekniker i Chateau Neuf sitt teknikerutvalg, Regimet, i 2015 og har studert musikkproduksjon på Westerdals i Oslo. Han er lydtekniker for flere band og artister i tillegg. 

Hva er god lyd?

God lyd er når teknikken ikke er til hindring for det musikeren prøver å formidle, det skal oppleves som en videreføring av det musikerne gjør på scenen. Det er også viktig med god balanse og klang, samtidig er god lyd så sjangeravhengig at man må skjønne hva musikeren ønsker og formidle dette til publikum.

Det er også viktig at utstyret på en enkel måte gir det musikerne trenger. For eksempel å kunne gi en klang som høres naturlig ut og om man trenger mer lyd i monitor så skal det gå lett. Utstyret skal være et verktøy som teknikeren opplever at man bruker effektivt.

Intervju: Larvik barne- og ungdomsteater

Guro Furunes PettersenAktuelt, På forsiden

254 søkere mottok tilskudd fra Kulturrom i 2019, en av disse var Larvik barne- og ungdomsteater. Vi tok en prat med styreleder Geir Thorstensen for å bli bedre kjent med organisasjonen og hva som er drivkraften bak den.

Larvik barne- og ungdomsteater ble stiftet 2007 og holder til i ærverdige Teaterhuset Munken i Larvik hvor rundt 150 barn deltar ukentlig på ulike teaterkurs og setter opp store og små oppsetninger gjennom året. De mottok et tilskudd på 67 000 kroner til romakustiske tiltak, noe som resulterte i ny himling og sceneteppe på skinner, samt ny bassforsterker og gitarforsterker.

Hva er egentlig Larvik barne- og ungdomsteater?
– Teaterhuset Munken er sakte men sikkert bygget opp med tusenvis av timers dugnadsinnsats, og er i dag blitt en stadig mer populær og etterspurt møteplass for det kulturelle Larvik. Det er yrende liv på huset gjennom hele året. I bunn av virksomheten ligger Larvik Barne- og ungdomsteater med sine 160 aktive barn, og bak dem et stort dugnadsapparat av deres foreldre, besteforeldre og andre teaterinteresserte. Vi ser verdier i dette støtteapparatet. Ikke bare for de som deltar, men også fordi de er med på å gjøre barnas møteplass til et så trygt, varmt og lærerikt sted. Det er mye god forbildebygging demonstrert dugnadsinnsats. Det som synes best utad i lokalsamfunnet, er våre store halvårlige familieforestillinger, sist en oppsetning av Juleskurken med 70 barn og unge fra 5 til 18 år på scenen og med 2000 publikummere. Det ikke alle ser, er alle barna og ungdommene som hver uke går på kurs, som er med i mindre forestillinger, konserter, arrangementer – og som lever med kreativ utfoldelse på teaterhuset. Barn og unge som presser grenser, lærer å by på seg selv, tør ta  plass, stå i søkelyset – og som hver dag tar nye steg i egen mestring. Vi har klart å lage en møteplass hvor det er trygt å være, hvor vi er bevisste på at vi også ofte favner de som ikke helt finner sin plass andre steder, som trenger stor takhøyde og romslighet for å blomstre. Vi er et flerkulturelt miljø, lite homogent og lite aldersenartet.

«Det ikke alle ser, er alle barna og ungdommene som hver uke går på kurs, som er med i mindre forestillinger, konserter, arrangementer – og som lever med kreativ utfoldelse på teaterhuset.»

Foto: Fred Isaksen

Kan du beskrive én oppsetninger som rørte deg i 2019?
– Vårt egenproduserte stykke om Løven, heksa og klesskapet som ble satt opp sommeren 2019 ble helt spesiell. Tilsammen 70 unge, flinke skuespillere var med på forestillingen, som var delt i to grupper. Forestillingen varte i ca 1 time og 30 min og passet for både voksne og barn i alle aldre. Det ble totalt åtte forestillinger med fullt hus på teaterhuset Munken. Stykket ble produsert av Larvik Barne- og Ungdomsteater, med tillatelse fra CS Lewis Company Limited. En fantastisk flott premiere og forestilling med våre dyktige skuespillere mellom 6 – 19 år. Og for noen utrolig fantastiske kostymer og scenografi! Stykket var helt rått og rørte publikum langt inn i sjela, noe som ga fullsatt sal. Tårer og latter om hverandre.

Hva er det som driver dere?
– Vår drivkrat er selvsagt å skape en trygg og lærerik møteplass, men også å ha det gøy og glede andre. Det å drive med teater er noe helt spesielt og kan ikke sammenlignes med noe annet.

Foto: Fred Isaksen

Hva betyr Kulturroms tilskudd for dere?
– Tilskudd fra Kulturrom betyr uendelig mye da vi kan tilrettelegge for økt aktivitet og gi et tilbud til alle barna med en kvalitet de fortjener.

Hva skjer videre med Larvik barne- og ungdomsteater?
– På teaterhuset Munken i Larvik er det aldri ferie. Vi jobber frivillig for å utvide og bygge opp et teaterhus for fremtiden og som alle barn og unge med interesse for teater kan ha glede av fremover.

Workshop: Optimalisering av lytting for konsertproduksjon

Guro Furunes PettersenAktuelt, Kurs og kompetanse, På forsiden

Optimalisert lytting er en nødvendighet for å kunne vurdere resultatet av din egen miks enten den er for konsert med publikum i salen eller konsert med publikum i det virtuelle konsertlokalet.

Helge A. Bentsen har laget en workshop for å vise hvordan teknikker vi bruker for måling og optimalisering av store PA-systemer kan overføres til mindre høyttalersystemer. For tiden mikser mange konserter på små høyttalersystemer i rom med varierende akustikk, workshopen har som mål å gi deg kontroll over det du hører. Hvordan gjengir høyttalerne du lytter på miksen din? Kan du stole på at det du hører har en representativ frekvens og faserespons?  

Workshopen tar utgangspunkt i et stereo lyttesystem med to høyttalere, to subwoofere og en DSP. Helge bruker Smaart V8 som måleprogram under optimaliseringen. Målet er å ende med et høyttalersystem som gjengir kilden lineært i frekvens og fase. OG hvis tiden strekker til, forske på en «huskurve».

Grunnleggende kjennskap til høyttalere, måleprogramvare og DSP er en fordel, men ikke en nødvendighet.

Om kursholder

Helge ble dratt med av sin mor på Åge Aleksandersen-konsert som åtteåring og har siden vært opptatt av lyd. Han bygde sin første høyttalere på ungdomsskolen, hoppa av en utdanning som telemontør og dro til Oslo for å begynne på lydteknikerutdanningen hos Niss. Har jobbet profesjonelt som lydtekniker siden 2004, reist Norge og Europa rundt med band. Han er meget interessert i høyttalere og systemteknikk, installert flere anlegg for Kulturrom og optimalisert utallige PA-systemer. Gjennomført kurs og har erfaring med et flertall PA-merker på proffmarkedet. Driver eget foretak innenfor konsertproduksjon og bygger høyttalere som hobby. Har fullført kurs i Smaart Fundamentals and Applications, Smaart Advanced User Practicum og SIM 3 Training and System Design.

Når: mandag 11.05 klokken 13:00-14:00
Hvor: Alle påmeldte deltagere vil å tilsendt link til webinaret 30 minutter før workshopen starter.

Workshopen er gratis. Ved spørsmål, ta kontakt med guro@kulturrom.no